Informasjon om fritaksretten i KRLE-faget

§ 14-6.Fritak frå aktivitetar i opplæringa på grunn av livssyn

Elevar har rett til fritak frå aktivitetar i opplæringa som dei med rimeleg grunn opplever som utøving av ein annan religion enn sin eigen eller tilslutning til eit anna livssyn enn sitt eige, eller som dei på same grunnlag opplever som krenkjande eller støytande. Fritaket føreset ei skriftleg melding frå eleven eller foreldra, men det trengst ikkje grunngiving.

Ein kan ikkje krevje fritak frå kompetansemåla i læreplanane for fag. Elevar som får fritak frå aktivitetar i opplæringa, skal ha anna opplæring med tilsvarande fagleg innhald.

§ 14-7.Opplæring om kristendom, religion, livssyn og etikk

Opplæringa om emna kristendom, andre religionar, livssyn og etikk skal samle alle elevar, og medverke til auka forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulikt syn på trudoms- og livssynsspørsmål. Emna skal presenterast på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Elevene har rett til fritak fra aktiviteter og arbeidsmåter i opplæringen som de ut fra sin egen religion eller livssyn opplever som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller deler av undervisningen som, de av samme grunn, opplever som støtende eller krenkende.

Utgangspunktet er at opplæringen i skolen skal være inkluderende, slik at flest mulig av elevene kan delta uavhengig av hvilken religion eller livssyn de tilhører. Bestemmelsen er derfor ment som en sikkerhetsventil for elever som opplever at noen aktiviteter er problematiske i forhold til egen religion/livssyn. 

• Retten til fritak er generell, og gjelder for aktiviteter i alle fag i grunnskolen og videregående skole.

Muligheten for fritak knytter seg til konkrete aktiviteter eller arbeidsmåter som av eleven (eller foreldrene) oppfattes som religionsutøvelse eller krenkende. Det er presisert i lovteksten at retten til fritak bare gjelder for aktiviteter som med rimelig grunn kan oppleves som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn eller som støtende. 

• Det er presisert i bestemmelsen at retten til fritak ikke gjelder kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen. 

I forarbeidene skriver departementet at retten til fritak er begrenset til de aktivitetene og arbeidsmåtene skolen velger for å formidle kunnskapen. Elevene kan for eksempel ikke kreve kjønnsdelt undervisning på bakgrunn av religion, og har heller ikke rett til fritak fordi skolen ikke tilbyr kjønnsdelt undervisning. 

• Elever som blir fritatt for aktiviteter i opplæringen, skal få annen opplæring med samme faglige innhold. 

For å sikre at retten til fritak er reell, må skolen sørge for at foreldre og elever får informasjon om retten til fritak, og hva den innebærer i praksis.  For at elever og foreldre skal ha mulighet til å kreve fritak må de også få informasjon om planlagte aktiviteter og arbeidsmåter.  Dette gjelder spesielt i forkant av aktiviteter og arbeidsmåter hvor det er grunn til å tro at fritaksretten vil være særlig aktuell.