PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

1421 har sagt sin mening om Aurskog-Høland

I oktober 2020 gjennomførte Aurskog-Høland kommune en innbyggerundersøkelse om kommunen. 11 prosent av innbyggerne svarte på undersøkelsen. Det store flertallet er fornøyde.

– Dette er en innbyggerundersøkelse fra KS i digital utgave. Selv om vi skulle ønske en høyere svarprosent, er vi fornøyde. Antall svar er nok til å stimulere nysgjerrighet, trigge diskusjoner, og grave videre i materialet, sier Raymond Hesthaug, stabsjef for Stab strategi og utvikling.

Innbyggerne ble stilt 94 spørsmål om kommunale tjenester, transport, klima og miljø, levekår, nærmiljø, servicetilbud, kultur og idrett, boligutbygging, sentrums- og næringsutvikling og forholdet mellom lokalpolitikerne og innbyggerne.  

Fornøyde med tjenestene 

77 prosent er fornøyde med det kommunale tjenestetilbudet. Biblioteket scorer høyest, men innbyggerne er også godt fornøyd med barnehage, kulturskole, grunnskole, legevakt og fastlege. 

– Vi vil følge opp innbyggerundersøkelsen med brukerundersøkelser i de ulike tjenestene. Det gir oss mer detaljerte og presise svar, som vil være enklere å følge opp, sier Hesthaug. 

Over halvparten svarer at de er fornøyde med oppvekstmiljø for barn og unge, bosted for eldre, nærmiljøet/sosialt fellesskap og renhold/ryddighet på offentlige steder. Under en fjerdedel er fornøyde med kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner. Nesten 90 % opplever det som trygt å bo og ferdes i kommunen. 93 % er fornøyde med området de bor i.  

Når det gjelder hjemmehjelp, hjemmesykepleie og heldøgns omsorgstjeneste/sykehjem, er de fleste fornøyde. Det kommer imidlertid fram synspunkter knyttet til varierende kvalitet på tjenestene for eldre.   

90 % er fornøyde med å bo i Aurskog-Høland 

90 % svarer at de er fornøyde med å bo her, 87 % regner med å bo i kommunen om tre år, og 78 % vil anbefale venner og bekjente å flytte hit.  

Når det gjelder tettstedsutvikling, er flertallet fornøyd med utviklingen av kommunesenteret Bjørkelangen, mens bare 13 % er fornøyd med utviklingen av kommunens øvrige tettsteder.  

Flere kommentarer handler om hva slags utvikling Bjørkelangen skal ha framover, der både ja og nei til høyhus er med. Det ytres ønsker om flere grøntområder og parker. Det vektlegges at Bjørkelangen har fått et løft som innebærer mindre fokus på de andre tettstedene og grendene, noe som nevnes som negativt av flere.  

– Så høy tilfredshet på flere av disse områdene er fint. Vi har likevel et  forbedringspotensiale. Svarene viser at det er lavere tilfredshet når det gjelder møteplasser, aktivitet og tilbud av spisesteder. Her har kommunen definitivt noe å ta tak i. Vi kan ikke tilfredsstille alle fullt ut, men spesielt når det gjelder gode nærmiljøer, har kommunen et ansvar i forhold til folkehelse, påpeker Hesthaug.   

Barn, unge og kulturtilbud 

Når det gjelder barnehage og grunnskole, er det et tydelig flertall som er fornøyde med tilbudet. Tilbakemeldingene for barnehage er spesielt gode.

Kommentarene er i hovedsak knyttet til at det er for mange barn i barnehagen i forhold til de ansatte, behovsbarna trenger bedre oppfølging, PPT gir god oppfølging til barna og at skoler trenger oppussing. Flere er negative til skolenedleggelser. Halvparten av innbyggerne er fornøyde med kulturtilbud, idrettstilbud og tilbudet av andre fritidsaktiviteter.  

Både kommunale fritidstilbud og kulturskolen får gode tilbakemeldinger, men her er det færre som har erfaring med tilbudene. Kommentarene handler om ønsket om et bredere og mer desentralisert tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter, særlig for barn og unge. 

– Tilbakemeldingene knyttet til skolenedleggelser, behovsbarn og forholdet mellom barn og ansatte i barnehagen er viktige og vil bli tatt med videre i arbeidet med utvikling av tjenestene, kommenterer Hesthaug. 

Transport 

Det er omtrent like mange som er fornøyde og misfornøyde med standarden på veier og gater. 53 % er fornøyde med tilretteleggingen for fotgjengere, mens tilsvarende tall for syklister er 29 %. Nesten halvparten er misfornøyd med kollektivtilbudet innenfor kommunen og 40 % er misfornøyde med kollektivtilbudet inn/ut av kommunen.  

– Når det gjelder kollektivtilbudet, har kommunen en jobb å gjøre både politisk og administrativt overfor Ruter AS og Viken fylkeskommune. Det har skjedd bedringer i busstilbudet fra Bjørkelangen til Lillestrøm, men det er fortsatt en lang vei å gå for å få et tilfredsstillende tilbud i kommunen. Vi må se nærmere på hvilke grep som kan gjøres for å bedre tilretteleggingen for syklister, sier Hesthaug.  
 

Vann, avfall, luft og støy 

Når det gjelder kvaliteten på drikkevann, sortering, henting av avfall og støy er over 80 % fornøyde med kommunens tjenester. Hele 94 % er fornøyde med luftkvaliteten.  

– Det er gledelig at innbyggerne er fornøyde med leveransen på disse tjenestene, siden kommunal teknisk drift i flere år har vært lagt vekt på systematisk og målrettet arbeid for å bedre kvaliteten på vann- og avløpstjenestene. Aurskog-Høland ble kåret til årets BedreVann kommune for 2019 og det er fint at denne innsatsen også settes pris på av innbyggerne, kommenterer Hesthaug.  

Lokale folkevalgte og egen innsats 

Undersøkelsen viser relativt høy misnøye med hvordan lokale folkevalgte lytter til innbyggernes synspunkter (29 %) og muligheten til å påvirke kommunale beslutninger (42 %). Det er mer positivitet når det gjelder troen på at lokalpolitikerne arbeider til innbyggernes beste (59 %). 36 % er fornøyde med hvordan lokale folkevalgte løser lokale utfordringer. 

Her er det lagt inn kommentarer som sier at kjennskap og vennskap styrer beslutninger, at det oppleves som positivt at det er kort vei til politisk og administrativ ledelse og et ønske om folkeavstemninger. 

80 % sier at de ikke har engasjert seg i politiske saker de siste to årene. 36 % har hatt verv eller oppgaver i forbindelse med frivillige organisasjoner, fritidsaktiviteter, innsamlinger eller liknende.  

– Svarene viser at flere føler at de ikke blir hørt og at de ikke har muligheten til å påvirke beslutninger. Samtidig er det få som har brukt muligheten til å engasjere seg politisk. Spørsmålet er om de som er misfornøyde ikke kjenner til mulighetene til å påvirke, om de ikke benytter seg av dem eller om det reelt sett er liten mulighet til å påvirke, undrer Hesthaug. 

Hele undersøkelsen finner du her. 

Se Raymond Hesthaug sin presentasjon i formannskapet her. 

Presentasjon i formannskapet finner du her. 

Forfatter: Alette Eldøy og Else Marie Stuenæs

Sist endret: 16.02.2021