Bråte: Feiret dysleksivennlig skole

– Det at Bråte nå er blitt sertifisert som dysleksivenning skole, vitner om at de har gjort et stort stykke arbeid i forkant av godkjenningen. De har jobbet med å endre praksis, lage rutiner, systemer og planer for å nå alle kravene som stilles for sertifisering. Dette arbeidet er viktig og krevende, men det gir også skolen et fortrinn i det å stå samlet om en praksis og en tenkemåte som er verdifull for en skole. Det å bli sertifisert som dysleksivennlig skole er ikke bare til beste for de elevene som har dysleksi, dyskalkuli eller språkvansker, det er også krav til god undervisning for alle elever, sier Mona Andersen, skolesjef i Aurskog-Høland kommune.

Dysleksi, også kalt lese- og skrivevansker, er medfødt og livsvarig, og skyldes ikke svake evner eller dårlig opplærling. Dysleksi er en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. Dysleksi er den mest utbredte av alle lærevansker hos barn.

Skolesjefen er stolt over arbeidet som er gjort på Hemnes-skolen. 

– Arbeidet Bråte har gjort i forkant av sertifiseringen er det all grunn til å applaudere. De har jobbet systematisk og godt over tid. Det som alle er klar over i denne sammenhengen er at det kreves hardt arbeid også i etterkant av selve sertifiseringen for å klare å leve opp til kravene. Dette blir spennende og interessant å følge. Bråte skole skal være et forbilde for alle andre skoler i vår kommune. Jeg er  svært stolt over jobben Bråte har gjort, sier Andersen.

– Skal få hjelp

Tanken er nå at de andre skolene skal få høre om arbeidet Bråte har gjort for å lære av erfaringer og finne sin måte å jobbe for prinsippene i dysleksivennlig skole.

– Her har Bråte bygget opp mye som de andre skolene kan lære av og bli inspirert av. Samtidig jobber også alle de 6 andre skolene i kommunen godt på dette feltet, selv om de ikke har gått gjennom prosessen for å bli sertifisert. Det som blir viktig her er å lære av hverandre og hele tiden lete etter områder der vi kan forbedre vår praksis. Om andre skoler også vil starte prosessen mot en sertifisering er for tidlig å si nå, men godt arbeid er viktig å dele med hverandre, sier Andersen.

Rektor Kai Vidar Olufsen fortalte om arbeidet som er gjort, og hva som kan forventes av skolen fremover.

– Her skal elever med dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker få den hjelpen de har behov for. En dysleksivennlig skole er en god skole for alle! sa Olufen i sin tale.

Heier på Bråte

– Det å bli en dysleksivennlig skole, handler om kvalitet i skolen og inkluderende skolemiljø. Noe som er helt i tråd med kommunens verdier og satsningsområder, sier Laila Durrani, kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland kommune.

Det er opp til hver skole om de ønsker en slik sertifisering, men Bråte vil kunne dele sin erfaring med prosess og resultat med de andre, noe som kan inspirere flere skoler. En prosess frem mot sertifisering vil påvirke den totale kvaliteten i skolen, og har en overføringsverdi til andre elever og områder i lærerplanen.

– Det er supert at skolen selv tok et initiativ til å bli dysleksivennlig skole, og selv ser verdier og gevinster av dette i skolehverdagen til elever og lærere. Jeg heier på alle som ser rom for utvikling, og tiltak som sikrer større inkludering, sier Durrani.

Ros: Laila Durrani, kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland kommune, og skolesjef Mona Andersen roser det viktige arbeidet Bråte har gjort.

God skole for alle: Rektor Kai Vidar Olufsen fortalte om arbeidet som er gjort, og hva som kan forventes av skolen fremover. 

God skole for alle: Arbeidet som er gjort for sertifiseringen, er arbeid som kommer alle elever til gode. Her skal elever med dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker få den hjelpen de har behov for. En dysleksivennlig skole er en god skole for alle!

Dette er en dysleksivennlig skole

• Har et inkluderende og aksepterende miljø.
• Har gode systemer og kompetanse på å finne dem som har vansker.
• Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk.
• Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.
• Setter raskt inn tiltak som fungerer.
• Er gode på å bruke mulighetene IKT gir.
• Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.
• Er både små og store, i fattige og rike kommuner.
• Har ikke mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskap i system og skaper gode rutiner.
• Evner å se forbedringspotensial og har vilje til å endre praksis.