Forberedt på flom: Aurskog-Høland går foran

– I dag og i årene som kommer vil vi oppleve mer og kraftigere nedbør som følge av klimaendringene, og flomrisiko og -omfang vil forsterkes. Vi ser tydeligere og tydeligere at tidligere tiltak for å tøyle naturen og vannet har slått feil, og dessuten virker mot sin hensikt, sier Ole-Christian Østreng, miljøvernrådgiver i Aurskog-Høland kommune.

Arbeidet har fått oppmerksomhet i Nationen, som laget en sak om arbeidet. Du finner den her.

Flom kan forårsake stor skade, og i de siste årene har norske tettsteder stadig oftere blitt rammet av flom og ekstremvær. Hvordan kommunene har rigget seg for et endret klima og mer vær ble høyaktuelt da ekstremværet traff Østlandet i begynnelsen av august. Aurskog-Høland har de siste årene gjort en del forberedende arbeider knyttet til klimatilpasning og flomdemping, som har munnet ut i forskningsprosjektet UPRISE.

Bildet over viser Liermåsan.

– Tøyle vannet

– Kommunene skal legge til rette for innbyggere og næringsliv. Flom har vært, er, og vil antagelig mer og mer være en utfordring også i Aurskog-Høland. Gjennom årenes løp har vi selv økt risiko for og omfanget av flom, for eksempel gjennom å senke vannstand i sjøer, endre elve- og bekkeløp, legge bekker i rør, og ikke minst bygge ned torvmyrer, enten med bebyggelse eller å ta ut torv til torvindustri. Vi har på en måte «kjempet mot naturen», og prøvd «å tøyle vannet», og drive næring på naturtyper som burde vært latt være i fred, sier Østreng.

UPRISE er et prosjekt med fokus på flomdempning i Haldenvassdraget. UPRISE står for «Utvikling av helhetlig metode for prioritering av torvmarksrestaureringer for flomrisikokontroll i Haldenvassdraget», og er et prosjekt som drives av Aurskog-Høland kommune.

– Vi tar naturen på alvor, lærer av naturen og bruker naturen for og i samfunnsplanleggingen. Flomrisikoreduksjon er et nøkkelord i UPRISE, der vi vil ta i bruk nye metoder for å identifisere områder av interesse, kvantifisere flomrisikoreduksjon og optimalisere andre fordeler som reduksjon av erosjon, vannrensing og biologisk mangfold, sier Østreng.

Naturbaserte løsninger

– Flere tiltak for å redusere risiko for, og konsekvensene av, flom må settes i gang. Naturbaserte løsninger som restaurering av torvmyrer har stor effekt. Rundt Bjørkelangen er det flere større torvmyrer, og mye av disse er bygget ned eller brukt til uttak av torv, og i skogene rundt er det flere mindre torvmyrer som er grøftet. Vi har derfor i mange år hatt fokus på spesielt nedbørsfeltet til Bjørkelangensjøen, og vi har samlet kunnskap om hvordan vi kan planlegge for framtiden, sier Østreng.

Myrer har stor vannlagringskapasitet som bidrar til flomdemping og tørkemotstand. I tillegg bidrar myrene tilå rense vann og lagre karbon. Disse naturlige egenskapene går tapt når områdene bygges ned. Torvindustri, skogbruk, boliger ogvei er eksempler som kan omfatte slik nedbygging. I UPRISE skal vi utvikle et verktøy til hjelp for kommunene for å

1. identifisere torvmyrer som er ødelagte og
2. prioritere hvilke torvmyrer som skal restaureres.

– De store torvmyrene som det har vært og er torvuttak på i nærheten av tettstedene, både Bjørkelangen og andre tettsteder, er av de torvmyrene som vi vet vil ha effekt å restaurere. Disse er identifisert allerede. Arbeidet med å restaurere er et omfattende arbeid, og gjøres og vil gjøres sammen med grunneiere og rettighetshavere, sier Østreng.

Kartutsnittet illustrerer at myr er ofte situert i forsenkninger i landskapet, hvor avrenning fra skog samles og kan fordrøyes.

Dette jobber vi med

Helt konkret vil UPRISE arbeide med å identifisere flomdempningspotensial ved restaurering av historiske torvmarker der man har endret arealbruken til skogproduksjon, og torvindustri. UPRISE vil undersøke om flomdempningspotensialet kan økes ved reetablering av sammenhengende myrområder eller kan optimaliseres i forhold til plassering i vannområdet.

Samtidig undersøkes og kartlegges lovmessige, sosiale og økonomiske barrierer for politiske beslutninger om restaurering av historiske torvmarker som virkemiddel mot flomepisoder. Torvmarker kan ha en rensende effekt i forhold til næringssalter i vannmiljøet, og UPRISE vil undersøke hvor mye reduksjon av næringssalter som er nødvendig for beskyttelse av biomangfold i vassdraget.

• Vil du følge arbeidet fremover? Du kan følge prosjektet, og finne mer informasjon og bilder, her.