Har du en beredskapsvenn? Sammen står vi sterkere!

– Selv om myndighetene skal ha planer for å ivareta befolkningen, kan det i en slik situasjon ta tid før hjelpen kommer frem, og før strøm og vann er tilbake. Da er det viktig at du har gjort nødvendige forberedelser for å greie deg selv i de timene eller dagene som situasjonen varer, både for å kunne ivareta deg selv, dem rundt deg, og for å bidra til samfunnets helhetlige beredskapsevne gjennom at du ikke lenger unødig press på tilgjengelige hjelperessurser, sier Thomas Enget i Aurskog-Høland Røde Kors. 

En egenberedskapsvenn er en person du kan samarbeide med før, under og etter en krise for å øke tryggheten og beredskapen i hverdagen. Det kan være en nabo, slektning, venn eller kollega – noen du stoler på, som du kan hjelpe, og som kan hjelpe deg.

Tenk deg at stormen «X» treffer regionen og fører til strømbrudd og stengt vei. I stedet for å vente på hjelp utelukkende fra sentrale myndigheter, kan du og din beredskapsvenn dele oppgaver: én ringer og koordinerer, én sørger for varme og mat, én sjekker på de som er hjemme alene eller har utfordringer. Dette øker både tryggheten og kapasiteten i hele lokalsamfunnet.

Stiller opp for hverandre

– Vi ser at folk i Aurskog-Høland allerede er flinke til å stille opp for hverandre. Nå ønsker vi å bevisstgjøre dette som en del av beredskapsarbeidet. Når vi kjenner naboene våre og tar ansvar sammen, blir vi bedre rustet til å håndtere alt fra strømbrudd til ekstremvær, sier beredskapsansvarlig Jan-Ivar Jenssen i Aurskog-Høland kommune.

Venner, naboer og familie kan samarbeide om beredskapslager, dele kunnskap og hjelpe hverandre dersom en krise skulle oppstå.

– I en krise er det ikke alltid hjelpen kommer med én gang. Da betyr det mye å ha en beredskapsvenn i nærheten, en du kan samarbeide med og stole på. Å bygge slike relasjoner er kanskje det viktigste beredskapstiltaket vi har, sier Jenssen.

Slik kan du komme i gang

Når strømmen svikter etter uvær, eller kommunikasjonsnettet blir nede, kan det være en stor trygghet at man har én eller flere beredskapsvenner i nærheten. Det kan være den som vet hvor mobildekningen er best, den som har ekstra mat og vann, eller den som har oversikt over hvem i nabolaget som trenger litt ekstra oppfølging.

– Å ha en beredskapsvenn trenger ikke være komplisert. Det kan være så enkelt som å avtale med naboen at dere ser til hverandre ved strømbrudd, eller deler på vann og varme hvis noe skjer. Små grep gir stor effekt når mange gjør det samme, sier Jenssen.

Med dette som bakteppe inviterer vi alle innbyggere i Aurskog-Høland til å sette seg ned med naboen, kollegaen eller et familiemedlem, og bli enige om å være beredskapsvenner.

• Kartlegg hvem i ditt nærmiljø du kan være beredskapsvenn for, og hvem som kan være din.
• Gjør en enkel prat: Hva kan du bidra med? Hva har den andre? Kanskje du har ekstra termos, kanskje hun har bil?
• Se på hva dere har hjemme: har dere vann, mat, lommelykt, batterier, varme klær, nok til noen dager om strøm eller vann mangler?
• Avklar et møtepunkt eller plan for kommunikasjon dersom mobil/nettverk svikter.
• Besøk kommunens informasjonsside for egenberedskap eller sjekk ut DSBs tips for å være forberedt.

– I Aurskog-Høland står vi sterkere når vi tar vare på hverandre, også i de uforutsette situasjonene. Å ha en beredskapsvenn er ikke bare en beredskapsplan, det er et vennskap, en avtale og en investering i trygghet for hele lokalsamfunnet, sier Jenssen.

Bli med – finn din beredskapsvenn i dag.