Kommunepoteten - går av etter 46 år

Dagfinn Lunner som slutter nå i april kan se tilbake på en variert karriere i det offentlige. Allerede under sin tid på gymnaset i Lillestrøm hadde han sin først kommunale jobb. Den gang som utlånsassistent på Bjørkelangen bibliotek. Siden ble det jobber som sekretær på sosialkontoret, konsulent, organisasjonssjef, assisterende rådmann, sektorsjef for oppvekst og kultur, og nå i de siste årene som seniorkonsulent og som politisk sekretær.  

–  Ja, det er ikke første gangen jeg er politisk sekretær, altså. Jeg har alltid likt å jobbe med politikerne, og lærte av rådmann Herlofsen at man skal ha stor respekt for politikerne uansett hvilken politisk retning de har, og det har jeg alltid hatt. Jeg avslutter på en måte i drømmejobben, en selvstendig jobb der jeg har hatt et godt samarbeid med ordfører Gudbrand Kvaal og kommunedirektør Inger Hegna.  

En formidabel utvikling 

Lunner synes det er litt rart å slutte, og det er kanskje ikke så underlig at det blir litt rart, for allerede på gymnaset bestemte han seg for å jobbe innen det kommunale. Så derifra gikk turen videre til Norges kommunale og sosialhøyskole i Oslo, hvor han var ferdig i 1976.  

– Jeg har hatt veldig varierte arbeidsoppgaver. Jeg har vært som en potet. Saker man ikke helt visste hvor skulle fordeles ble ofte gitt meg. Det var viktig å finne en knagg som konklusjonen kunne henges på, da følte jeg meg trygg i saksbehandlingen. 

Det har vært en formidabel utvikling og mange reformer, omorganiseringer og lovendringer. Dagfinn har vært med på dem alle, med alltid like godt humør.

Han begynte som rådmann på Rømskog i 1986. Da tok de i bruk data for tekstbehandling.  

– Selgeren sa den skulle holde i hvert fall i sju år, men den varte ikke mer enn i halvannet. Vi hadde ikke kjølerom, så serveren måtte skrus av på varme dager. Da sa Ramberg, «Vi får gå ned å bade i Rømsjøen i stedet». 

Data kom også til Aurskog-Høland kommune etter hvert, men da kommunen skulle lage den første årsmelding i 1991 måtte de få hjelp fra skolen.

– Årsmelding var et krav i kommuneloven som kom i 1992. Da hadde vi ikke noe dataverktøy til å lage denne på, men på ungdomsskolen på Bjørkelangen var det en lærer som kunne betjene en pc, så han hjelp oss.  

Dårligere tider 

– Det var dårlige tider på begynnelsen av 2000-tallet. Driftsresultatet var nesten null og det var store omstillinger. Vi måtte få mer ut av hver krone i alle tjenester og det var strenge krav på lederne om holde budsjettene, noe som ikke var så lett. Det var trangt. Da ble det færre bibliotek, brannstasjoner og mindre tilbud til innbyggerne. Da var det Annus horribilis. 

Dårlig tider til tross, med gode kollegaer og godt samarbeid kom han seg gjennom det.  

– Det har alltid vært et meget bra kollegium på rådhuset. Folk er hjelpsomme når man har stått fast og vi har hatt mye moro. 

Dagfinn er en populær mann i det hvite hus. Han har alltid en god historie på lur, og sier aldri nei. Han er opptatt av de rundt seg skal ha det bra. På julebordene er han festens midtpunkt, og talen hans er kveldens høydepunkt. 

Valggeneral 

Han har vært kommunens valggeneral siden 1982. Han synes valget alltid har vært interessant å jobbe med. 

–  Tidligere var det valget manuelt, men jeg har vært veldig nøye med å ta i bruk de elektroniske verktøyene som har kommet. Nå har vi gått over til elektronisk manntall. Jeg har alltid hatt fine mennesker å jobbe sammen med om valget, men det er ikke alltid sjefene har forstått at det er mye arbeid med valg. 

Han er ikke redd for å tenke nytt, og for noen år siden fikk han en ide som har gjort det lettere for folk å stemme.   

– Jeg var i Oslo og så en lang kø utenfor en butikk. «Hva skjer her», spurte jeg og fikk beskjed om at det var en pop-up butikk, bare oppe en dag. Så da tenkte jeg at slik kan vi gjennomføre valget også i forhold til forhåndsstemmegivningen. Så de siste årene har vi hatt pop-up valg på Hemnes, Løken, Rømskog, Aurskog og Setskog. Det har blitt veldig godt mottatt.  

Nødnett 

I lang tid hadde også Lunner ansvaret for beredskapen.  

– I 2015 var vi uten telefonforbindelse 19 timer. Det var krise og det var ikke første gangen vi var uten forbindelse. Da sa ordfører Mærli at vi må komme oss på nødnettet, og så gjorde vi det. Siden har det vært i bruk i hjemmetjenesten hver dag.  

Da han senere den høsten var på beredskapskonferanse i Trondheim, var Lunner taler nummer to etter statsråden, og fortalte om kommunens erfaringer.   

Mange jern i ilden 

– Jeg har også jobbet som landstelefonistvikar på Bjørkelangen sentral, og i dag er det få som kjenner til at vi hadde manuell telefon i bygda.  

Han er en mann med mange jern i ilden, men det som ligger hans hjerte nærmest er nettopp telefonhistorie og museumsjernbaner som Krøderbanen og Urskog-Hølandsbanen. Han har samlet på gamle telefoner, og for noen år siden kjøpte de lokale sparebankene samlingen hans, og ga den til Bygdetunet. Den har fått et eget rom i Sandmobygning på bygdetunet. 

– Det syntes jeg er veldig fint. Jeg bruker å være der en dag om sommeren og viser hvordan den fungere. Å mange kommer innom for å få forklaring på hvordan en bruker en sveivetelefon. 

At han fikk nettopp disse interessene er kanskje ikke så rart, for det var bestefaren som hadde telefonsentralen på Bjørkelangen, og hans far var lokfører på jernbanen. 

– Jeg har alltid hatt interesse for tog. Når vi var på Aurskog da jeg var liten, ville jeg alltid ned på stasjonen for å ta toget hjem til Bjørkelangen. Men det er ikke bare på gamle jernbaner du vil møte han framover. Han er opptatt av å holde seg i form og turen opp til Høgåsen tar han stadig.  

– Det er en veldig fin tur. Den har jeg fått mange til å gå. Det er god trening. Jeg begynte i 1999 med å rydde vei og merke stien. Det er en egen bok man kan skrive seg inn i der oppe. Den har jeg hatt ansvar for i over 20 år.  

Og hvem vet kanskje han nå vil bruke tiden på å finne en ny tur som han vil gjøre tilgjengelig for alle? En ting er klart blir det en egen Folkehelsepris her i kommunen er Dagfinn Lunner en god kandidat.