Margaretakilden

 Foto: Svein Skare © Universitetsmuseet i Bergen

Kilden er oppkalt etter helgenen som den første kirken i Aurskog ble viet til, den hellige Margareta av Antiokia, som skal ha levd i Tyrkia på slutten av 200-tallet. Hun var blant "de fjorten nødhjelpere" som et ulykkelig menneske kunne påkalle med hell. Først og fremst var det gamle og syke som søkte forbønn hos henne, muligens også fødende. Utover på 1500-tallet ble vannet fra kilden brukt for mer allmennmedisinske og helbredende grunner. De syke kunne dyppe klesplagg i vannet eller legge igjen en symbolsk gjenstand. Det sies at kilden fortsatt er i bruk.

Margareta ble henrettet

Legenden forteller at Margareta, i keiser Diokletians regjeringstid 285-305, ble omvendt til kristen tro av sin amme. Hun ble senere henrettet av prefekten i Rom Obryols, fordi hun avslo å gifte seg med ham. Margaretas minnedag i den katolske kirken er 20. juli.

På vandring til Nidaros

Margaretakilden har gjennom tidene vært besøkt av en rekke pilegrimer på deres vandring fra Nord-Europa til Trondheim.

Pilegrimsferdene var godt organisert av den katolske kirke med faste overnattingssteder. Den katolske kirke har slik sett vært forløperen for vår tids reisebyråer.

Et slikt overnattingssted skal i følge gamle overføringer ha vært Stigen på Einerhaugen ved Bjørkelangen. Stigen ligger på Pilegrimstigen, en vandresti fra Einerhaugen til Halvorsrud ved Lierfoss. Navnet er i våre dager forkortet til bare Stigen. Fra Skåne i Sverige fulgte pilegrimene vandreveien gjennom Østfold, Høland og Aurskog der de besøkte kilden i Aurskog. Ruten gikk langs den Fredrikshaldske hovedvei, i dag kjentsom Hølandsveien, bare med den endring at veien gikk innom gårdene, mens den i dag følger en rettere trasé. Pilegrimene kom som regel i grupper og hadde to hovedleder til Nidaros. Den vestre gikk over Buskerud, mens den østlige fulgte Romerikskommunene med en oppsamlingsstasjon for både den østre og vestre leden i Ullensaker. Fra Ullensaker var det to hovedleder nordover, en på hver side av Mjøsa.  

En stille og vakker plass

I samband med vannverksarbeid ble kilden gravd opp i 1946-47 og murt opp. De grov 1,5 m dypt før de støtte på vannåren. I 2005 vedtok Aurskog-Høland kommune kjøp av område rundt Margaretakilden. Kjøpet var på mange måter en start på synliggjøringen av den hellige kilden. I dag kan du følge en sti fra Aur prestegård eller benytte parkeringen ved Aurskog kirke og spasere ned til kilden. Ved kirken finnes et skilt som informerer om det fredede kulturminnet. Aurskog Historielag har opparbeidet området og ivaretar kulturminnet på en flott måte. De har steinsatt kilden, planter blomster og holder vegetasjonen nede. Slik er Margaretakilden blitt et velegnet sted for en stille stund for alle.

Kulturarv til de unge

Gjennom ordningen "den kulturelle skolesekken" får alle 2. klasse-elever i kommunen besøke Margaretakilden. Under temaet lokalhistorie blir elevene kjent med dette kulturminnet, en viktig del av vår lokale kulturarv.

Elevene blir møtt av en profesjonell forteller. Fortelleren / «pilgrim» guider elevene fra Aur prestegård gjennom kalvehagen og til kilden langs den historiske pilegrimsleden, og formidler den mytologiske historien på en eventyrlig måte. Margaretakilden er registrert som fortidsminne og er automatisk fredet etter Kulturminneloven.

Alle 2. klasse-elever i kommunen besøker Margaretakilden. Da møter de en profesjonell forteller. Her ser dere fortelleren Marianne Sundal som i mange år har levendegjort historien om den hellige Margareta. 

Kilder: Veiviser til kulturminner i Aurskog-Høland (2012). Per Erik Nilssen. Utgitt av Aurskog-Høland kommune, Enhet Kultur www.kulturminnesøk.no Riksantikvarens kulturminnedatabase